Før praksisen fikk vi i oppgave å skrive to punkter om hva vi gleder oss til under praksisperioden og to vi ser på som kan bli en utfordring. Ettersom det er videregående skole praksisen foregår er elevene langt mer voksne enn da vi hadde observasjonspraksis i ungdomsskolen.
Jeg begynner med ufordringene. Den første utfordringen blir for meg å stå å undervise foran elevene. Personlig har jeg aldri undervist noe særlig og jeg vet av erfaring at jeg ofte kan bli ganske nervøs når jeg står foran å snakker til en folkemengde. Hvordan jeg skal klare å få elevene med og oppmerksomheten og klare å holde den en hel undervisning blir noe jeg må legge vekt på når jeg skal planlegge klasseromsundervisningen. Jeg ser allikevel på denne utfordringen positivt. Jeg lever litt på troen om at øvelse gjør mester og at jeg vil merke en progresjon på dette etterhvert og lære av hva som blir gjort riktig eller mindre riktig.
Den andre utfordringen min går på om jeg føler meg faglig sterk nok på noen temaer til å kunne undervise dem. Mine hovedområder jeg føler meg relativt sterk i er foto og video, så å kunne undervise i dette håper jeg vil gå greit. Hovedsaklig fikk vi vite at det var lyd og lydproduksjon som var temaet for den ene gruppen elever vi skal ha. I den andre gruppen har elevene individuelle prosjekter av variert slag. Antagelig blir jeg nødt til å sette meg inn i en del stoff for å planlegge undervisning. Samtidig betyr dette at jeg etterhvert utvider min egen kompetanse og at jeg blir mer fleksibel. Jeg tror å kunne være fleksibel er en nyttig kunnskap som lærer og at man kan gå utover eget område for det blir man helt sikkert utfordret til mange ganger i det virkelige arbeidsliv.
Det jeg gledet meg mest til var å bli kjent med elevene og deres arbeidsform og interesser innenfor faget. En av tingene jeg syns var interessant, var å se på hvordan elevene jobber hver for seg og hvilke typer medier de har fordypet seg på. Å treffe nye mennesker er alltid spennende og utfordrende og jeg håper jeg lærer å kjenne en god del av dem og kunne fungere som en ressursperson, mer enn som en person som bare er der å ser på deres arbeid. Jeg legger til en ekstra utfordring her at å lære navn er noe jeg aldri har vært god på men at det kan være ganske viktig for å komme nærmere elevene.
En siste ting jeg var spent på, var hvordan undervisningsformen for lærerne foregår. Det er en helt annerledes form en for eksempel ungdomsskolen som gjerne har klassisk tavleundervisning og jeg var spent på å se hvordan de la undervisningen inn i prosjekter og gruppearbeid. Dette er en arbeidsform jeg selv har lært fra da jeg gikk steinerskolen på videregående samt det var en del prosjektarbeid da jeg gikk MID faget på høyskolen.
Erfaringer er alltid godt å ta med seg både ting man gleder seg til eller ting som blir utfordrende.
