Gustavs kreativitets taksanomi

I denne oppgaven skal jeg ta for meg taksonomi som går på kreativitet. Aller først har jeg valgt å vise frem Benjamin Bloom sin kognitive taksanomi her.

Min taksonomi.

nivå 1: Evne til å gjennskape kreative verk.

nivå 2: Evne til å kopiere men også definere hva som er kreative verk.

nivå 3: Evne til å kunne beherske ulike kreativitetsstiler.

nivå 4: Evne til å kunne kombinere ulike kreativitetsstiler.

nivå 5: Evne til å kunne se forbedringspotensiale og videreprodusere.

nivå 6: Evne til å skape noe orginalt uten ekstern hjelp, nytenkende.

Hva skal til for at elevbedrift som metode skal fungere* på MK

Det er antageligvis mange tiltak som kan tas tilverks for å få en elevbedrift til å fungere. Etter praksis har jeg personlig fått erfare hva som skal til for at de ikke fungerer.

Noe av det viktigste for at det skal fungere, må være at elevene får arbeide med noe som interesserer dem. For en lærer kan det dermed være en god ide å starte med å kartlegge de ulike elevenes interesser slik at de i løpet av praksisen har "investert" tid i noe de føler for. Å bare jobbe på skolen kan fort bli kjedelig og uengasjerende for elevene og man må dermed tenke at læringen ikke bare skal skje i skolebygget men også i nærmiljøet og regionen. Man må se bort i fra tradisjonelle timeplaner og klasserommet og tenke mer utradisjonelt og jobbe tverrfaglig. For å skape interesse kan man få elevene til å ta del i lokale tiltak som bidrar med noe konstruktivt.

Selve undervisningen må fokusere på relevans utenfor skolen også og gi elevene innsikt i hva verdiskapning er.
Elevene må få lov til å eksperimentere, lete etter grenser, prøve ut det mulige og umulige og søke etter meninger.
Problemløsningsmetoden kan være en av måtene man kan tilnærme seg det på. Metoden går ut på at elevene får bearbeide og løse et problem gjennom handling og intellekt. metoden består av 4 trinn som fører til at elevene oppdager holdbarheten i sine løsningsforslag. Trinnene er som følger:

1. Tilrettelegging for en ekte erfaringssituasjon som kan utvikle et engasjerende problem.
2. Elevene samler inn opplysninger som gjør det mulig å angripe problemet
3. Elevene utarbeider hypoteser og løsningsforslag som gjennomdrøftes grundig
4. Elevene gis anledning til å prøve ut prøve ut hypotesene og undersøke om de holder mål

Lærerens rolle må ikke glemmes oppi det hele. Som pedagog må man prøve å gi elevenes utprøvinger retninger, hjelpe og se sammenhenger, gi opplevelser mening og stimulere til ny læring.
Utradisjonellelæreprosesser kan være nødvendig i pedagogisk entreprenørskap ettersom elever ønsker seg vekk fra tradisjonelle metoder. Det viktigste for elevene sin del er at de får realisert seg selv, at de gjør seg selv kompetente og at de setter spor etter seg.

(kilde: Inger karin Røe Ødegård, Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap, 2003)

Metodikk

MAKIS er et undervisningsredskap man benytter for at undervisningen skal gi god og varig læring. MAKIS står for motivering, aktivering, konkretisering, individualisering og samarbeid. Prinsippene henger sammen og man bør fokusere på flere av gangen. Undervisning som ivaretar prinsippene blir ofte sett på som god og meningsfull av elevene.

Motivering
Det finnes ulike måter å motivere elevene i skolen, noen omtales som bedre enn andre. Årsaken til at man ønsker motiverte elever, er for å få dem interessert i faget. Om man som lærer tar utgangspunkt i elevenes interesser, er det dette som fungerer mest effektivt som motivasjon. Dette er det vi kaller for indre motivason, når elevene er interessert i læringsarbeidet. Når man oppnår en indre motivasjon, er det ønsket om å lære som skjer hos eleven og ikke å bli belønnet med karakter.
Belønning er en annen form for motivasjon som vi omtaler som den nest sterkeste formen. Dette kaller vi for ytre motivasjon, men man kan oppnå interesse hos elevene gjennom belønning.
Straff er det som ses på som den dårligste formen for motivasjon. En dårlig karakter kan bli sett på som straff, enkelte elever kan bli motiverte til å jobbe hardere av å få en dårlig karakter. Straff kan allikevel føre til at mange føler seg mislykket som kan føre til at eleven mer eller mindre gir opp.
Lærere overser av og til elever. Å bli oversett kan være både demotiverende og vondt, men det kan være nyttig å overse for eksempel dårlig oppførsel hos en elev om han eller hun roser og gir oppmerksomhet når eleven viser positive tendenser.

Aktivisering
Læring er en aktiv prosess og aktivitet er en nødvendighet for at elever skal kunne lære. Det finnes både indre og ytre aktiviteter. Man snakker, bruker kroppen og utfører oppgaver som ytre motoriske aktiviteter. Samtidig har man indre aktiviteter, altså mentale aktiviteter som foregår uten synlig handling. Å lytte til hva læreren forklarer eller hva som blir sagt i klasserommet er et eksempel. En god måte for å fremme aktivitet blandt elevene er å la elevene ta utgangspunkt et problem eller oppgave som elevene selv ser på som viktig å løse. Det er ulike fremgangsmåter til å løse problemet på, innhenting av informasjon, prøving og feiling med praktiske oppgaver etc. Med slike tilnærminger får elevene en god forståelse for praktiske-teoretiske problemområder. Elevene får da økt forståelse gjennom problemløsning praktisk som gir eleven evne til å være aktive både i ord og handling. Mange elever synes det er lettere å være både faglig og sosial i mindre grupper, derfor fungerer gruppearbeid godt til aktivisering i klasserommet.

Konkretisering
I teoriundervisning foregår kunnskapsformidlingen i stor grad verbalt. For å få frem budskapet tydeligere konkretiserer lærerne framstillingene side ved hjelp av læremidler. Det mest solide fundamentet for læring er elevenes direkte erfaringer med virkeligheten oog elever flertall av elever lærer best fra konkrete erfaringer i praksis. Allikevel er det ikke tilstrekkelig å skaffe seg kunnskap kun ved hjelp av praksis. Derfor benytter man læremidler som etterligner virkeligheten. Disse læremidlene kaller vi for modeller. Modellene lager læreren og elevene selv, eller å bruke ferdiglagde modeller.

Individualisering
Individualisering er at undervisningen blir tilpasset den enkelte elevs forutsetninger. Dette benyttes for at eleven skal få hjelp der de er svake og slik får eleven også bruke sine ressurser. Det betyr at elevene ikke får lik behandling fra læreren, men at de får den behandlingen som trengs. Ved å benytte individualisering ønsker man at den enkelte elev har best utbytte av skolegangen.

Samarbeid
Sosial utvikling er en viktig oppgave i videregående skole idag. Å lære å samarbeide og omgås andre gir elevene et rikere liv både inne i skolen og utenfor skole. Det er gjennom samarbeid elev og lærer immellom at elevene får erfare demokrati i praksis og lærer å gi og ta og inngå kompromisser for å nå et felles mål. Godt samarbeid forutsetter en god kommunikasjon. Elever kan lytte til hverandre,gi uttrykk for opplevelser og meninger. Konfliktsituasjoner som oppstår må løses og disse gir elevene mulighet til å utvikle seg.

Drøfting
For å øke motivering i klasserommet vil jeg tro det er ønskelig å fokusere mest på indre motivasjon, mange av fagområdene går på praktisk kunnskap som elevene selv har valgt å fordype seg i. Disse kunnskapene er kanskje noe det kan være vanskelig å sette en tall karakter på ettersom enkelte områder er noe man kan eller ikke. Karakter som motivasjon hører hjemme på mer teoribaserte kunnskaper og større fagområder etter min mening. Straff derimot er noe jeg ikke ønsker å benytte annet en å forbedre uønsket oppførsel, men den skal brukes forsiktig.
Jeg tror at en blanding av både indre og ytre aktivisering er nøkkelen til god læring og god undervisning. Det er lite lærerikt å trykke på med overveldende mye teori uten at eleven for noen reell forståelse for hvordan ting fungerer. En god blanding av teori, problemløsning gjennom oppgaver, gjerne gjennom samarbeid tror jeg vil kunne fungere godt.
For å konkretisere innholdet best vil jeg tro å benytte reelle og realistiske eksempler som kan knyttes til yrkespraksis være en god måte for å øke elevenes forståelse for stoffet. Å tilpasse undervisningen til hver enkelte elev krever god kunnskap om elevene og er tidkrevende med tanke på planlegging. Det er nok ønskelig å benytte dette ved å gi elevene flere alternativer de kan velge å jobbe med når de skal jobbe med oppgaver. Her kan man også tenke på hva slags elever kan bidra på forskjellige på et gruppearbeid, større variasjon av interesser, kunnskaper og dess mer elevene kan jobbe sammen og lære av hverandre.
I medie og kommunikasjon er det mye selvstendig arbeid og gruppearbeid, dette gir også mer rom for at læreren kan lettere fokusere på enkelte elever. MAKIS prinsippene er absolutt noe som en medielærer bør huske på når man planlegger en undervisning og benytte flere av elementene.

(Kilde: Undervisningsplanlegging for yrkesfagslærere, Hiim og Hippe, 2009.)

Jeg, en medielærer

Før praksisen fikk vi i oppgave å skrive to punkter om hva vi gleder oss til under praksisperioden og to vi ser på som kan bli en utfordring. Ettersom det er videregående skole praksisen foregår er elevene langt mer voksne enn da vi hadde observasjonspraksis i ungdomsskolen.

Jeg begynner med ufordringene. Den første utfordringen blir for meg å stå å undervise foran elevene. Personlig har jeg aldri undervist noe særlig og jeg vet av erfaring at jeg ofte kan bli ganske nervøs når jeg står foran å snakker til en folkemengde. Hvordan jeg skal klare å få elevene med og oppmerksomheten og klare å holde den en hel undervisning blir noe jeg må legge vekt på når jeg skal planlegge klasseromsundervisningen. Jeg ser allikevel på denne utfordringen positivt. Jeg lever litt på troen om at øvelse gjør mester og at jeg vil merke en progresjon på dette etterhvert og lære av hva som blir gjort riktig eller mindre riktig.

Den andre utfordringen min går på om jeg føler meg faglig sterk nok på noen temaer til å kunne undervise dem. Mine hovedområder jeg føler meg relativt sterk i er foto og video, så å kunne undervise i dette håper jeg vil gå greit. Hovedsaklig fikk vi vite at det var lyd og lydproduksjon som var temaet for den ene gruppen elever vi skal ha. I den andre gruppen har elevene individuelle prosjekter av variert slag. Antagelig blir jeg nødt til å sette meg inn i en del stoff for å planlegge undervisning. Samtidig betyr dette at jeg etterhvert utvider min egen kompetanse og at jeg blir mer fleksibel. Jeg tror å kunne være fleksibel er en nyttig kunnskap som lærer og at man kan gå utover eget område for det blir man helt sikkert utfordret til mange ganger i det virkelige arbeidsliv.

Det jeg gledet meg mest til var å bli kjent med elevene og deres arbeidsform og interesser innenfor faget. En av tingene jeg syns var interessant, var å se på hvordan elevene jobber hver for seg og hvilke typer medier de har fordypet seg på. Å treffe nye mennesker er alltid spennende og utfordrende og jeg håper jeg lærer å kjenne en god del av dem og kunne fungere som en ressursperson, mer enn som en person som bare er der å ser på deres arbeid. Jeg legger til en ekstra utfordring her at å lære navn er noe jeg aldri har vært god på men at det kan være ganske viktig for å komme nærmere elevene.

En siste ting jeg var spent på, var hvordan undervisningsformen for lærerne foregår. Det er en helt annerledes form en for eksempel ungdomsskolen som gjerne har klassisk tavleundervisning og jeg var spent på å se hvordan de la undervisningen inn i prosjekter og gruppearbeid. Dette er en arbeidsform jeg selv har lært fra da jeg gikk steinerskolen på videregående samt det var en del prosjektarbeid da jeg gikk MID faget på høyskolen.

Erfaringer er alltid godt å ta med seg både ting man gleder seg til eller ting som blir utfordrende.

Mediebruk på praksisplassen

I min praksis uke på Ørsta ungdomsskole observerte jeg gym, samfunnsfag og norsk, totalt 15 timer spredd over en arbeidsuke. I gymtimene ble ofte spinning rommene brukt, særlig utover høsten og vinteren hvor elevene kunne ta med egen musikk og sykle det.

Det var på årsplanen både i samfunnsfag og norsk-undervisningen at skulle benytte IKT i disse fagene men for øyeblikket var datarommet på skolen ute av drift og det var ikke nok enkelt maskiner rundt på skole for at skulle strekke til for ordentlig undervisning.

Undervisningen var preget av tradisjonell tavle undervisning, men når elevene skulle på jobbe konsentrert alene i timene, fikk de lov til å benytte Ipod/mp3-spiller. Læreren benyttet i samfunnsfagstimer avisartikler for å knytte undervisningen til mer dagsaktuelle temaer og problemstillinger. I tillegg oppfordret læreren elevene til å ha et kritisk syn til mediene, særlig artikler på internett. Dette har vært på læringsplanen for siden M87 å bevisstgjøre elevenes kildekritikk.

Ifølge Ola Erstad har pedagogikken opp gjennom tiden hatt et skiftende blikk på mediene, men det har alltid vært en felles bekymring for konsekvensene mediene har på sosialisering og oppvekst. Erstad mener og at tradisjonelle medier som avis og film har vært knyttet til lære om medier i skolen. De siste årene har dataspill, internett og digital film blitt satt på dagsorden.

Slik jeg ser det etter min korte praksistid, henger nok grunnskolen fortsatt igjen når det kommer til mediebruk i undervisningen. De tradisjonelle mediene som avis, bøker etc er de dominerende. Årsakene kan være økonomiske eller at lærerene ikke føler seg kompetente å bruke nye medier i undervisningen muligens. Jeg skulle iallfall kunne tro at internett ville være en god ressurs å benytte til fag som samfunnsfag og norsk.

Erstad,  Ola, Digital kompetanse i skolen, 2. utg, 2010

Netvibes

Vi fikk i oppgave å lage et informasjonsnav i Netvibes for en tenkt klasse vi skulle undervise i. 

Fagområdene jeg føler  meg sterkest på, er fotografi, film og medie-produksjon. Jeg valgte derfor å påbegynne en plan for undervisning innen fotografi som en klasse kunne fulgt uke etter uke.Opplegget jeg la opp til var inspirert fra da jeg tok foto for media for ett år siden.
I tillegg la jeg ut noen lenker, deriblant en over været og kommende værvarsel for lokal området. Dette fordi fotografi kan være svært avhengig til utendørsfoto. I tillegg la jeg en lenke til fotografi blog samt en side som jevnlig oppdateres med fotografi tips.

Dette er så klart bare en start, men netvibes er noe jeg absolutt kunne tenke meg å benytte til undervisning i min kommende praksis.

Her er lenke til min Netvibes side: klikk her!

Barn og unges mediebruk i hverdagen

Dagens barn og unge er hva vi kan kalle aktive brukere av medier. Multi-tasking av medier har økt de siste årene hvor man gjerne kombinerer flere medier samtidig. Gjennomsnittlig bruker de mellom 6 og 8 timer daglig på ulike medier ifølge amerikansk forskning(Hagen og Wold:15). Et eksempel er å sitte med laptoppen i fanget mens tven summer i bakgrunnen. 60% av amerikanske barn og unge hadde tven strategisk plassert slik at de kunne se på den samtidig som de brukte laptop eller pc kom det frem i den amerikanske rapporten publisert av Kaiser Family Foundation(Hagen og Wold:15). 

Skjerm-medier er mediene barn og unge bruker tiden sin mest på. Norsk ungdom bruker rundt en 3-4 timer daglig ifølge Statistisk Sentralbyrå. Sammenhengen går hånd i hånd med det økte tilbudet. Ofte er det i norske hjem opptil flere datamaskiner og laptop’er som barn og unge har tilgang til samt at det er flere tver(Hagen og Wold:16). Spill-maskiner som Xbox og Playstation har antageligvis hatt en betydning for unges mediebruk. Disse som vi kan på sett og vis kalle multimedie-plattformer ettersom man kan spille spill, avspille musikk, film, vise bilder samt være på internett.

Jeg tok ett raskt intervjue med min fetter på 14 år for å kort høre om hans mediebruk. Vi gjorde dette over facebook. Han anslo å bruke en rundt 4 timer foran pc'en daglig, det gikk litt opp og ned om han hadde mye å gjøre eller ei på fritiden. Vanligvis var han på facebook og snakket med venner eller så på videoer på youtube og diverse blogger han pleide å følge. Han leste nettaviser som dagbladet og vg-nett og holdt seg oppdatert der flere ganger daglig. Spill gjorde han hvis det ikke var noe annet interessant å finne på internett samt at tv'en alltid sto på i bakgrunnen hvis det skulle dukke opp noe å se på der.

Konsekvensene av barns økte mediebruk er et omdiskutert tema. De engelske forskerene Holloway og Valentine mener de nye mediene er en trussel mot barn og barndom. Skillet mellom barn og barndom blir visket ut og barn mister sin uskyld(Hagen og Wold:18). Et annet syn på saken er at man kan se på barn som mer selvstendige, kompetente medie-brukere med egne forutsetninger som ett stadie i livet isteden for at det er noe som fremmer eller hemmer deres utvikling(Hagen og Wold:19). 

Vi må anta at medie-trenden er kommet for å bli og at utviklingen kommer til å øke med de kommende årene. Nylig så jeg en sak på dagbladet hvor en skotsk skole hadde planer om å bytte ut bøker med digitale verktøy som iPad. Selv tenker jeg at de kommende generasjonene kommer til å bare bli flinkere, mer kompetente og mer "opplyste" på medier, i tidligere og tidligere alder. For oss som kommende medie-lærere vil det antageligvis både være en utfordring å holde seg oppdatert og prøve å følge elevenes nivå. Samtidig vil det nok også være nyttig for undervisning at vi som lærer kan ta av oss "hatten" og la en eller fler av elevene ta seg av læringen på områder de overgår oss på.

Kilder: Ingunn Hagen og Thomas Wold, Mediegenerasjonen: Barn og unge i det nye medielandskapet, Det Norskesamlaget, 2009 Oslo