Det er antageligvis mange tiltak som kan tas tilverks for å få en elevbedrift til å fungere. Etter praksis har jeg personlig fått erfare hva som skal til for at de ikke fungerer.
Noe av det viktigste for at det skal fungere, må være at elevene får arbeide med noe som interesserer dem. For en lærer kan det dermed være en god ide å starte med å kartlegge de ulike elevenes interesser slik at de i løpet av praksisen har "investert" tid i noe de føler for. Å bare jobbe på skolen kan fort bli kjedelig og uengasjerende for elevene og man må dermed tenke at læringen ikke bare skal skje i skolebygget men også i nærmiljøet og regionen. Man må se bort i fra tradisjonelle timeplaner og klasserommet og tenke mer utradisjonelt og jobbe tverrfaglig. For å skape interesse kan man få elevene til å ta del i lokale tiltak som bidrar med noe konstruktivt.
Selve undervisningen må fokusere på relevans utenfor skolen også og gi elevene innsikt i hva verdiskapning er.
Elevene må få lov til å eksperimentere, lete etter grenser, prøve ut det mulige og umulige og søke etter meninger.
Problemløsningsmetoden kan være en av måtene man kan tilnærme seg det på. Metoden går ut på at elevene får bearbeide og løse et problem gjennom handling og intellekt. metoden består av 4 trinn som fører til at elevene oppdager holdbarheten i sine løsningsforslag. Trinnene er som følger:
1. Tilrettelegging for en ekte erfaringssituasjon som kan utvikle et engasjerende problem.
2. Elevene samler inn opplysninger som gjør det mulig å angripe problemet
3. Elevene utarbeider hypoteser og løsningsforslag som gjennomdrøftes grundig
4. Elevene gis anledning til å prøve ut prøve ut hypotesene og undersøke om de holder mål
Lærerens rolle må ikke glemmes oppi det hele. Som pedagog må man prøve å gi elevenes utprøvinger retninger, hjelpe og se sammenhenger, gi opplevelser mening og stimulere til ny læring.
Utradisjonellelæreprosesser kan være nødvendig i pedagogisk entreprenørskap ettersom elever ønsker seg vekk fra tradisjonelle metoder. Det viktigste for elevene sin del er at de får realisert seg selv, at de gjør seg selv kompetente og at de setter spor etter seg.
(kilde: Inger karin Røe Ødegård, Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap, 2003)
Bra innlegg. Eg blei veldig interessert i det du skreiv om at du hadde akkurat fått erfare kva som IKKJE virkar… skulle gjerne lest ei liste med punkt om kva som vart gjort feil.
SvarSlettEg er meget enig i poenget ditt om at elevane sine interesser bør bli kartlagt. Kva klassa er interessert i kan jo variere frå år til år, og også i følge trendane i samfunnet. Eg må ærlig inrømme at eg sikkert allerede har blitt så gamal at eg ikkje er på nett med ungdomens interesser. Og eg trur der er mange lærarar som er eldre enn meg som er enda meir i utakt med elevane. Kanskje burde alle MK-lærarar over 30år hatt eit årleg trend-kurs om kva "kidsa" likar.
I heimbygda mi starta dei ein rockefestival som elevbedrift, den vart etterkvart levert vidare frå årskull til årskull, og elevane som berre "arva" oppgåver innanfor denne festivalen kjente ikkje eigarskapet lengre, slik som dei originale oppstartarane. Så engasjementet fall… og festivalen vart stadig meir driven av profesjonelle vaksne.
Elevane følte nok at dei ikkje fekk realisert seg sjølv, men heller realiserte ideane til nokon som var elevar fleire år før.
Lurer på kva som er ei skikkelig HOT elevbedrift oppgåve i dag… Eg gjekk i klasse med ein som laga sitt eige longboard (rullebrett)… sidan han studerte i Australia valde han å dekorere det med eit nasjonalromantisk " Elg i solnedgang" motiv for å representere norsk kultur på en kul måte.
Eg tenker at det kunne vore grunntanken i ei elevbedrift som var litt trendy, med salg av eigen-designa Longboards… Men for alt eg veit kan den trenden vere på veg ut, og elevane kan ha andre motefenomen som opptar dei meir… ein interesseundersøkelse i klassa er nok det einaste riktige å ta utgangspunkt i.