Gustavs kreativitets taksanomi

I denne oppgaven skal jeg ta for meg taksonomi som går på kreativitet. Aller først har jeg valgt å vise frem Benjamin Bloom sin kognitive taksanomi her.

Min taksonomi.

nivå 1: Evne til å gjennskape kreative verk.

nivå 2: Evne til å kopiere men også definere hva som er kreative verk.

nivå 3: Evne til å kunne beherske ulike kreativitetsstiler.

nivå 4: Evne til å kunne kombinere ulike kreativitetsstiler.

nivå 5: Evne til å kunne se forbedringspotensiale og videreprodusere.

nivå 6: Evne til å skape noe orginalt uten ekstern hjelp, nytenkende.

Hva skal til for at elevbedrift som metode skal fungere* på MK

Det er antageligvis mange tiltak som kan tas tilverks for å få en elevbedrift til å fungere. Etter praksis har jeg personlig fått erfare hva som skal til for at de ikke fungerer.

Noe av det viktigste for at det skal fungere, må være at elevene får arbeide med noe som interesserer dem. For en lærer kan det dermed være en god ide å starte med å kartlegge de ulike elevenes interesser slik at de i løpet av praksisen har "investert" tid i noe de føler for. Å bare jobbe på skolen kan fort bli kjedelig og uengasjerende for elevene og man må dermed tenke at læringen ikke bare skal skje i skolebygget men også i nærmiljøet og regionen. Man må se bort i fra tradisjonelle timeplaner og klasserommet og tenke mer utradisjonelt og jobbe tverrfaglig. For å skape interesse kan man få elevene til å ta del i lokale tiltak som bidrar med noe konstruktivt.

Selve undervisningen må fokusere på relevans utenfor skolen også og gi elevene innsikt i hva verdiskapning er.
Elevene må få lov til å eksperimentere, lete etter grenser, prøve ut det mulige og umulige og søke etter meninger.
Problemløsningsmetoden kan være en av måtene man kan tilnærme seg det på. Metoden går ut på at elevene får bearbeide og løse et problem gjennom handling og intellekt. metoden består av 4 trinn som fører til at elevene oppdager holdbarheten i sine løsningsforslag. Trinnene er som følger:

1. Tilrettelegging for en ekte erfaringssituasjon som kan utvikle et engasjerende problem.
2. Elevene samler inn opplysninger som gjør det mulig å angripe problemet
3. Elevene utarbeider hypoteser og løsningsforslag som gjennomdrøftes grundig
4. Elevene gis anledning til å prøve ut prøve ut hypotesene og undersøke om de holder mål

Lærerens rolle må ikke glemmes oppi det hele. Som pedagog må man prøve å gi elevenes utprøvinger retninger, hjelpe og se sammenhenger, gi opplevelser mening og stimulere til ny læring.
Utradisjonellelæreprosesser kan være nødvendig i pedagogisk entreprenørskap ettersom elever ønsker seg vekk fra tradisjonelle metoder. Det viktigste for elevene sin del er at de får realisert seg selv, at de gjør seg selv kompetente og at de setter spor etter seg.

(kilde: Inger karin Røe Ødegård, Læreprosesser i pedagogisk entreprenørskap, 2003)

Metodikk

MAKIS er et undervisningsredskap man benytter for at undervisningen skal gi god og varig læring. MAKIS står for motivering, aktivering, konkretisering, individualisering og samarbeid. Prinsippene henger sammen og man bør fokusere på flere av gangen. Undervisning som ivaretar prinsippene blir ofte sett på som god og meningsfull av elevene.

Motivering
Det finnes ulike måter å motivere elevene i skolen, noen omtales som bedre enn andre. Årsaken til at man ønsker motiverte elever, er for å få dem interessert i faget. Om man som lærer tar utgangspunkt i elevenes interesser, er det dette som fungerer mest effektivt som motivasjon. Dette er det vi kaller for indre motivason, når elevene er interessert i læringsarbeidet. Når man oppnår en indre motivasjon, er det ønsket om å lære som skjer hos eleven og ikke å bli belønnet med karakter.
Belønning er en annen form for motivasjon som vi omtaler som den nest sterkeste formen. Dette kaller vi for ytre motivasjon, men man kan oppnå interesse hos elevene gjennom belønning.
Straff er det som ses på som den dårligste formen for motivasjon. En dårlig karakter kan bli sett på som straff, enkelte elever kan bli motiverte til å jobbe hardere av å få en dårlig karakter. Straff kan allikevel føre til at mange føler seg mislykket som kan føre til at eleven mer eller mindre gir opp.
Lærere overser av og til elever. Å bli oversett kan være både demotiverende og vondt, men det kan være nyttig å overse for eksempel dårlig oppførsel hos en elev om han eller hun roser og gir oppmerksomhet når eleven viser positive tendenser.

Aktivisering
Læring er en aktiv prosess og aktivitet er en nødvendighet for at elever skal kunne lære. Det finnes både indre og ytre aktiviteter. Man snakker, bruker kroppen og utfører oppgaver som ytre motoriske aktiviteter. Samtidig har man indre aktiviteter, altså mentale aktiviteter som foregår uten synlig handling. Å lytte til hva læreren forklarer eller hva som blir sagt i klasserommet er et eksempel. En god måte for å fremme aktivitet blandt elevene er å la elevene ta utgangspunkt et problem eller oppgave som elevene selv ser på som viktig å løse. Det er ulike fremgangsmåter til å løse problemet på, innhenting av informasjon, prøving og feiling med praktiske oppgaver etc. Med slike tilnærminger får elevene en god forståelse for praktiske-teoretiske problemområder. Elevene får da økt forståelse gjennom problemløsning praktisk som gir eleven evne til å være aktive både i ord og handling. Mange elever synes det er lettere å være både faglig og sosial i mindre grupper, derfor fungerer gruppearbeid godt til aktivisering i klasserommet.

Konkretisering
I teoriundervisning foregår kunnskapsformidlingen i stor grad verbalt. For å få frem budskapet tydeligere konkretiserer lærerne framstillingene side ved hjelp av læremidler. Det mest solide fundamentet for læring er elevenes direkte erfaringer med virkeligheten oog elever flertall av elever lærer best fra konkrete erfaringer i praksis. Allikevel er det ikke tilstrekkelig å skaffe seg kunnskap kun ved hjelp av praksis. Derfor benytter man læremidler som etterligner virkeligheten. Disse læremidlene kaller vi for modeller. Modellene lager læreren og elevene selv, eller å bruke ferdiglagde modeller.

Individualisering
Individualisering er at undervisningen blir tilpasset den enkelte elevs forutsetninger. Dette benyttes for at eleven skal få hjelp der de er svake og slik får eleven også bruke sine ressurser. Det betyr at elevene ikke får lik behandling fra læreren, men at de får den behandlingen som trengs. Ved å benytte individualisering ønsker man at den enkelte elev har best utbytte av skolegangen.

Samarbeid
Sosial utvikling er en viktig oppgave i videregående skole idag. Å lære å samarbeide og omgås andre gir elevene et rikere liv både inne i skolen og utenfor skole. Det er gjennom samarbeid elev og lærer immellom at elevene får erfare demokrati i praksis og lærer å gi og ta og inngå kompromisser for å nå et felles mål. Godt samarbeid forutsetter en god kommunikasjon. Elever kan lytte til hverandre,gi uttrykk for opplevelser og meninger. Konfliktsituasjoner som oppstår må løses og disse gir elevene mulighet til å utvikle seg.

Drøfting
For å øke motivering i klasserommet vil jeg tro det er ønskelig å fokusere mest på indre motivasjon, mange av fagområdene går på praktisk kunnskap som elevene selv har valgt å fordype seg i. Disse kunnskapene er kanskje noe det kan være vanskelig å sette en tall karakter på ettersom enkelte områder er noe man kan eller ikke. Karakter som motivasjon hører hjemme på mer teoribaserte kunnskaper og større fagområder etter min mening. Straff derimot er noe jeg ikke ønsker å benytte annet en å forbedre uønsket oppførsel, men den skal brukes forsiktig.
Jeg tror at en blanding av både indre og ytre aktivisering er nøkkelen til god læring og god undervisning. Det er lite lærerikt å trykke på med overveldende mye teori uten at eleven for noen reell forståelse for hvordan ting fungerer. En god blanding av teori, problemløsning gjennom oppgaver, gjerne gjennom samarbeid tror jeg vil kunne fungere godt.
For å konkretisere innholdet best vil jeg tro å benytte reelle og realistiske eksempler som kan knyttes til yrkespraksis være en god måte for å øke elevenes forståelse for stoffet. Å tilpasse undervisningen til hver enkelte elev krever god kunnskap om elevene og er tidkrevende med tanke på planlegging. Det er nok ønskelig å benytte dette ved å gi elevene flere alternativer de kan velge å jobbe med når de skal jobbe med oppgaver. Her kan man også tenke på hva slags elever kan bidra på forskjellige på et gruppearbeid, større variasjon av interesser, kunnskaper og dess mer elevene kan jobbe sammen og lære av hverandre.
I medie og kommunikasjon er det mye selvstendig arbeid og gruppearbeid, dette gir også mer rom for at læreren kan lettere fokusere på enkelte elever. MAKIS prinsippene er absolutt noe som en medielærer bør huske på når man planlegger en undervisning og benytte flere av elementene.

(Kilde: Undervisningsplanlegging for yrkesfagslærere, Hiim og Hippe, 2009.)