Jeg, en medielærer

Før praksisen fikk vi i oppgave å skrive to punkter om hva vi gleder oss til under praksisperioden og to vi ser på som kan bli en utfordring. Ettersom det er videregående skole praksisen foregår er elevene langt mer voksne enn da vi hadde observasjonspraksis i ungdomsskolen.

Jeg begynner med ufordringene. Den første utfordringen blir for meg å stå å undervise foran elevene. Personlig har jeg aldri undervist noe særlig og jeg vet av erfaring at jeg ofte kan bli ganske nervøs når jeg står foran å snakker til en folkemengde. Hvordan jeg skal klare å få elevene med og oppmerksomheten og klare å holde den en hel undervisning blir noe jeg må legge vekt på når jeg skal planlegge klasseromsundervisningen. Jeg ser allikevel på denne utfordringen positivt. Jeg lever litt på troen om at øvelse gjør mester og at jeg vil merke en progresjon på dette etterhvert og lære av hva som blir gjort riktig eller mindre riktig.

Den andre utfordringen min går på om jeg føler meg faglig sterk nok på noen temaer til å kunne undervise dem. Mine hovedområder jeg føler meg relativt sterk i er foto og video, så å kunne undervise i dette håper jeg vil gå greit. Hovedsaklig fikk vi vite at det var lyd og lydproduksjon som var temaet for den ene gruppen elever vi skal ha. I den andre gruppen har elevene individuelle prosjekter av variert slag. Antagelig blir jeg nødt til å sette meg inn i en del stoff for å planlegge undervisning. Samtidig betyr dette at jeg etterhvert utvider min egen kompetanse og at jeg blir mer fleksibel. Jeg tror å kunne være fleksibel er en nyttig kunnskap som lærer og at man kan gå utover eget område for det blir man helt sikkert utfordret til mange ganger i det virkelige arbeidsliv.

Det jeg gledet meg mest til var å bli kjent med elevene og deres arbeidsform og interesser innenfor faget. En av tingene jeg syns var interessant, var å se på hvordan elevene jobber hver for seg og hvilke typer medier de har fordypet seg på. Å treffe nye mennesker er alltid spennende og utfordrende og jeg håper jeg lærer å kjenne en god del av dem og kunne fungere som en ressursperson, mer enn som en person som bare er der å ser på deres arbeid. Jeg legger til en ekstra utfordring her at å lære navn er noe jeg aldri har vært god på men at det kan være ganske viktig for å komme nærmere elevene.

En siste ting jeg var spent på, var hvordan undervisningsformen for lærerne foregår. Det er en helt annerledes form en for eksempel ungdomsskolen som gjerne har klassisk tavleundervisning og jeg var spent på å se hvordan de la undervisningen inn i prosjekter og gruppearbeid. Dette er en arbeidsform jeg selv har lært fra da jeg gikk steinerskolen på videregående samt det var en del prosjektarbeid da jeg gikk MID faget på høyskolen.

Erfaringer er alltid godt å ta med seg både ting man gleder seg til eller ting som blir utfordrende.

Mediebruk på praksisplassen

I min praksis uke på Ørsta ungdomsskole observerte jeg gym, samfunnsfag og norsk, totalt 15 timer spredd over en arbeidsuke. I gymtimene ble ofte spinning rommene brukt, særlig utover høsten og vinteren hvor elevene kunne ta med egen musikk og sykle det.

Det var på årsplanen både i samfunnsfag og norsk-undervisningen at skulle benytte IKT i disse fagene men for øyeblikket var datarommet på skolen ute av drift og det var ikke nok enkelt maskiner rundt på skole for at skulle strekke til for ordentlig undervisning.

Undervisningen var preget av tradisjonell tavle undervisning, men når elevene skulle på jobbe konsentrert alene i timene, fikk de lov til å benytte Ipod/mp3-spiller. Læreren benyttet i samfunnsfagstimer avisartikler for å knytte undervisningen til mer dagsaktuelle temaer og problemstillinger. I tillegg oppfordret læreren elevene til å ha et kritisk syn til mediene, særlig artikler på internett. Dette har vært på læringsplanen for siden M87 å bevisstgjøre elevenes kildekritikk.

Ifølge Ola Erstad har pedagogikken opp gjennom tiden hatt et skiftende blikk på mediene, men det har alltid vært en felles bekymring for konsekvensene mediene har på sosialisering og oppvekst. Erstad mener og at tradisjonelle medier som avis og film har vært knyttet til lære om medier i skolen. De siste årene har dataspill, internett og digital film blitt satt på dagsorden.

Slik jeg ser det etter min korte praksistid, henger nok grunnskolen fortsatt igjen når det kommer til mediebruk i undervisningen. De tradisjonelle mediene som avis, bøker etc er de dominerende. Årsakene kan være økonomiske eller at lærerene ikke føler seg kompetente å bruke nye medier i undervisningen muligens. Jeg skulle iallfall kunne tro at internett ville være en god ressurs å benytte til fag som samfunnsfag og norsk.

Erstad,  Ola, Digital kompetanse i skolen, 2. utg, 2010

Netvibes

Vi fikk i oppgave å lage et informasjonsnav i Netvibes for en tenkt klasse vi skulle undervise i. 

Fagområdene jeg føler  meg sterkest på, er fotografi, film og medie-produksjon. Jeg valgte derfor å påbegynne en plan for undervisning innen fotografi som en klasse kunne fulgt uke etter uke.Opplegget jeg la opp til var inspirert fra da jeg tok foto for media for ett år siden.
I tillegg la jeg ut noen lenker, deriblant en over været og kommende værvarsel for lokal området. Dette fordi fotografi kan være svært avhengig til utendørsfoto. I tillegg la jeg en lenke til fotografi blog samt en side som jevnlig oppdateres med fotografi tips.

Dette er så klart bare en start, men netvibes er noe jeg absolutt kunne tenke meg å benytte til undervisning i min kommende praksis.

Her er lenke til min Netvibes side: klikk her!

Barn og unges mediebruk i hverdagen

Dagens barn og unge er hva vi kan kalle aktive brukere av medier. Multi-tasking av medier har økt de siste årene hvor man gjerne kombinerer flere medier samtidig. Gjennomsnittlig bruker de mellom 6 og 8 timer daglig på ulike medier ifølge amerikansk forskning(Hagen og Wold:15). Et eksempel er å sitte med laptoppen i fanget mens tven summer i bakgrunnen. 60% av amerikanske barn og unge hadde tven strategisk plassert slik at de kunne se på den samtidig som de brukte laptop eller pc kom det frem i den amerikanske rapporten publisert av Kaiser Family Foundation(Hagen og Wold:15). 

Skjerm-medier er mediene barn og unge bruker tiden sin mest på. Norsk ungdom bruker rundt en 3-4 timer daglig ifølge Statistisk Sentralbyrå. Sammenhengen går hånd i hånd med det økte tilbudet. Ofte er det i norske hjem opptil flere datamaskiner og laptop’er som barn og unge har tilgang til samt at det er flere tver(Hagen og Wold:16). Spill-maskiner som Xbox og Playstation har antageligvis hatt en betydning for unges mediebruk. Disse som vi kan på sett og vis kalle multimedie-plattformer ettersom man kan spille spill, avspille musikk, film, vise bilder samt være på internett.

Jeg tok ett raskt intervjue med min fetter på 14 år for å kort høre om hans mediebruk. Vi gjorde dette over facebook. Han anslo å bruke en rundt 4 timer foran pc'en daglig, det gikk litt opp og ned om han hadde mye å gjøre eller ei på fritiden. Vanligvis var han på facebook og snakket med venner eller så på videoer på youtube og diverse blogger han pleide å følge. Han leste nettaviser som dagbladet og vg-nett og holdt seg oppdatert der flere ganger daglig. Spill gjorde han hvis det ikke var noe annet interessant å finne på internett samt at tv'en alltid sto på i bakgrunnen hvis det skulle dukke opp noe å se på der.

Konsekvensene av barns økte mediebruk er et omdiskutert tema. De engelske forskerene Holloway og Valentine mener de nye mediene er en trussel mot barn og barndom. Skillet mellom barn og barndom blir visket ut og barn mister sin uskyld(Hagen og Wold:18). Et annet syn på saken er at man kan se på barn som mer selvstendige, kompetente medie-brukere med egne forutsetninger som ett stadie i livet isteden for at det er noe som fremmer eller hemmer deres utvikling(Hagen og Wold:19). 

Vi må anta at medie-trenden er kommet for å bli og at utviklingen kommer til å øke med de kommende årene. Nylig så jeg en sak på dagbladet hvor en skotsk skole hadde planer om å bytte ut bøker med digitale verktøy som iPad. Selv tenker jeg at de kommende generasjonene kommer til å bare bli flinkere, mer kompetente og mer "opplyste" på medier, i tidligere og tidligere alder. For oss som kommende medie-lærere vil det antageligvis både være en utfordring å holde seg oppdatert og prøve å følge elevenes nivå. Samtidig vil det nok også være nyttig for undervisning at vi som lærer kan ta av oss "hatten" og la en eller fler av elevene ta seg av læringen på områder de overgår oss på.

Kilder: Ingunn Hagen og Thomas Wold, Mediegenerasjonen: Barn og unge i det nye medielandskapet, Det Norskesamlaget, 2009 Oslo