Barn og unges mediebruk i hverdagen

Dagens barn og unge er hva vi kan kalle aktive brukere av medier. Multi-tasking av medier har økt de siste årene hvor man gjerne kombinerer flere medier samtidig. Gjennomsnittlig bruker de mellom 6 og 8 timer daglig på ulike medier ifølge amerikansk forskning(Hagen og Wold:15). Et eksempel er å sitte med laptoppen i fanget mens tven summer i bakgrunnen. 60% av amerikanske barn og unge hadde tven strategisk plassert slik at de kunne se på den samtidig som de brukte laptop eller pc kom det frem i den amerikanske rapporten publisert av Kaiser Family Foundation(Hagen og Wold:15). 

Skjerm-medier er mediene barn og unge bruker tiden sin mest på. Norsk ungdom bruker rundt en 3-4 timer daglig ifølge Statistisk Sentralbyrå. Sammenhengen går hånd i hånd med det økte tilbudet. Ofte er det i norske hjem opptil flere datamaskiner og laptop’er som barn og unge har tilgang til samt at det er flere tver(Hagen og Wold:16). Spill-maskiner som Xbox og Playstation har antageligvis hatt en betydning for unges mediebruk. Disse som vi kan på sett og vis kalle multimedie-plattformer ettersom man kan spille spill, avspille musikk, film, vise bilder samt være på internett.

Jeg tok ett raskt intervjue med min fetter på 14 år for å kort høre om hans mediebruk. Vi gjorde dette over facebook. Han anslo å bruke en rundt 4 timer foran pc'en daglig, det gikk litt opp og ned om han hadde mye å gjøre eller ei på fritiden. Vanligvis var han på facebook og snakket med venner eller så på videoer på youtube og diverse blogger han pleide å følge. Han leste nettaviser som dagbladet og vg-nett og holdt seg oppdatert der flere ganger daglig. Spill gjorde han hvis det ikke var noe annet interessant å finne på internett samt at tv'en alltid sto på i bakgrunnen hvis det skulle dukke opp noe å se på der.

Konsekvensene av barns økte mediebruk er et omdiskutert tema. De engelske forskerene Holloway og Valentine mener de nye mediene er en trussel mot barn og barndom. Skillet mellom barn og barndom blir visket ut og barn mister sin uskyld(Hagen og Wold:18). Et annet syn på saken er at man kan se på barn som mer selvstendige, kompetente medie-brukere med egne forutsetninger som ett stadie i livet isteden for at det er noe som fremmer eller hemmer deres utvikling(Hagen og Wold:19). 

Vi må anta at medie-trenden er kommet for å bli og at utviklingen kommer til å øke med de kommende årene. Nylig så jeg en sak på dagbladet hvor en skotsk skole hadde planer om å bytte ut bøker med digitale verktøy som iPad. Selv tenker jeg at de kommende generasjonene kommer til å bare bli flinkere, mer kompetente og mer "opplyste" på medier, i tidligere og tidligere alder. For oss som kommende medie-lærere vil det antageligvis både være en utfordring å holde seg oppdatert og prøve å følge elevenes nivå. Samtidig vil det nok også være nyttig for undervisning at vi som lærer kan ta av oss "hatten" og la en eller fler av elevene ta seg av læringen på områder de overgår oss på.

Kilder: Ingunn Hagen og Thomas Wold, Mediegenerasjonen: Barn og unge i det nye medielandskapet, Det Norskesamlaget, 2009 Oslo